Hjem . Kontaktinfo . Om Oss . Organisasjon . Strategi . Innmelding

VÅRE PROSJEKTER

 ---------------------------------------

AKTIVITETSKALENDER

 -------------------------------

DOKUMENTER

  --------------------------------------

LENKER

Årsrapport 04

Medlemsstatus

VNF har i dag 110 betalende medlemmer. Dette er en liten nedgang siden i fjor. Nedgangen skyldes i hovedsak at medlemmer som ikke betaler medlemsavgiften vil melde seg ut når purringene til slutt blir sendt til Lindorff. Ingen har meldt seg ut - eller på annen måte aksjonert mot Næringsforeningens agenda eller saker vi arbeider med.

Den generelle oppslutningen rundt fagmøter og gruppemøter er variabel: Vi har sterk oppslutning rundt Industri på grunn av tett oppfølging også fra flere medlemmer . I Handelsgruppen ligger vi mellom 12 – 20 oppmøtte på de møtene vi har hatt. Reiseliv har vært vanskelige å få i bevegelse, men vi fikk rimelig stor oppslutning rundt vår ”alkohol- agenda” med kommunen.

Industri – gruppen

Gruppen har ”Fiskerihavn Svolvær” prosjektet som sin agenda. Målet med dette prosjektet er blant annet å samkjøre markedsføringen av tilbudet til fiskeflåten, slik at Svolvær fremstår som det mest attraktive tilbudet til fiskeflåten i landsdelen.

I dette prosjektet valgte gruppen å fortsette opplegget til Resultatledelse i Tromsø, og er nå inne i forprosjektperioden. Ett seminar er nå gjennomført, og vi har i dag over ti bedrifter i prosjektet. Næringsforeningens rolle i prosjektet er å støtte Resultatledelse praktisk, og å være pådriver lokalt og se til at prosjektet ikke stopper opp. Vi vil også bidra med å finne finansiering og involvere de lokale alliansepartnere som er nødvendig for å gjennomføre hovedprosjektet.

Dette prosjektet er en stor utfordring, men samtidig svært lovende med hensyn til resultater.

Fisk - gruppen

Det ble i fjor besluttet at produsentforeningen utgjør vår ”fisk-gruppe”. Gruppen mobiliserte i forbindelse med arbeidet med å forhindre full fredning av torsk i øst Lofoten. Prosessen gruppen gjennomførte må trygt kunne karakteriseres som vellykket: gruppen nådde sine mål.

Flere bedrifter fra ”Fisk” er med i ”Fiskerihavn Svolvær” forprosjektet. Dette resulterer i at flere av de sentrale bedriftene er involverte i dette arbeidet.

Prosjekt jul 04

Stram regi og fokus på færre arrangementer har sammen med økt kontroll gitt bedre resultater i gjennomføringen enn tidligere.

Vi har tatt et fast grep og funnet en måte å gjøre dette på som fungerer optimalt i forhold til de meget begrensede resurser som stilles til rådighet fra varehandelen. Vi har gjennom å være premissgivende og aktive også funnet nye inntekstskilder og nye muligheter for kvalitetsforbedring. Det er rimelig tydelig at vi må prioritere å finne et samarbeid med det nye Amfisenteret for gjennomføringen 05.

Vi vil etter mva avregning ha 26 000.- i bunnen av dette årets budsjett. Dette gir rom for en beskjeden økning i omfanget av juleaktivitetene og promoteringen av dem.

Reiseliv og handel.

Som et resultat av den strategiprosessen som ble gjennomført med Reiselivsgruppen ved årsskiftet 03/04 , var målet for” Reiseliv” å få liberalisert skjenkebestemmelsene i Vågan. Vi oppnådde å få en betydelig liberalisering gjennomført, noe vi skal ta med oss som et stort fremskritt og en gledelig måloppnåelse. Et meget viktig poeng, er at kommunens politiske ledelse har nå sendt rusplanen tilbake til administrasjonen. Vi har fått løfter om å bli tatt med på høring når en ny plan foreligger. Dette er en prosess vi bør følge meget nøye: Den rusplanen som nå er trukket, men enda gjeldende, er meget sannsynlig i strid med de øvrige kommunale planer og ikke minst i strid med intensjonene i loven. Jeg er også av den klare oppfatning at alkohol planer og praksis i Vågan er i strid med de retningslinjer Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS avtalen: En slik diskriminering av enkeltbedrifters konkurransevilkår som vi opplever i Vågan, også med hensyn til ”øl i butikk” problematikken, burde vi innklage til ESA. Det er etter min menig lite å hente på tålmodighet i denne saken, og jeg oppfordrer styret til å ta denne debatten og en beslutning om våre praktiske tiltak nå i vår.

Jeg finner det naturlig at disse to gruppene har den samme agenda og deltar i de samme lokale prosjekter fremover. Erfaringene tyder på at praktiske tilstelninger og felleskampanjer er det bedriftene i Handel vil være med på.

Samarbeid med andre næringsorganisasjoner.

Det samarbeidet som ble innledet med Næringsforeningene i Vesterålen i 03 er fortsatt utviklet i 04. Det gode forholdet og samarbeidet med Sortland Næringsselskap og Andøy Næringsforening har ved flere anledninger fått praktiske gevinster: vi er samkjørte overfor fylkeskommunen, og kan dele på arbeid og erfaringer i flere enkeltsaker og prosjekter. Dette samarbeidet har vært den enkeltfaktor som har betydd mest praktisk drahjelp i Vågan Næringsforening i året som gikk.

VNF søkte i fellesskap med Leknes Næringsforening om direkte støtte til næringsutvikling fra RDA midlene for Lofoten. Det er å håpe at samarbeidet fra søkeprosessen kan utvikles videre.

Det er udiskutabelt at et praktisk samarbeid mellom næringsforeningene i Lofoten kunne medført større gjennomslagskraft, spesielt i forhold til det offentlige. VNF har i tillegg representert Næringslivet i InvaNor Oslo, NFK, Vesterålen og Harstad.

Nordic Blue - prosjektet

Arbeidet med å bygge en nasjonal merkevare fra bunnen av, har sitt utgangspunkt i Mo i Rana, og er profesjonelt opplagt som et samarbeidsprosjekt med det Tyske Handelskammer og tyske reiselivsoperatører.. Bedriftene som er involvert er blant annet: SAS Widerøe, Rainbow – kjeden, Ringnes og Gilde. Premissene for at VNF skal bruke tid på medvirkning er at Lofoten er første prøvestein for testing og utvikling av en ny ”National Brand”. VNF følger dette videre: Vi ser at det her kan oppstå muligheter for noe helt nytt i Norsk reiselivsnæring, og VNF er med helt fra begynnelsen med våre bedrifter. Muligheter er noe man i stor grad skaper selv.

RDA – Prosessen

De store forsinkelsene i Lofotrådets realisering av kompensasjonsmidlene er kanskje den enkeltfaktor som har som har betydd mest møtbør for VNFs realisering av agendaen i 04.

Ettersom de fleste av prosjektene vi hadde tenkt å kjøre i 04/05 skulle finansieres via RDA midler er blitt utsatt, har dette fått stor innvirkning på vår agenda og ikke minst vår økonomi. Dersom de søknader som nå ligger inne om tilskudd og prosjektmidler godkjennes, vil dette bety en klar forbedring mht økonomi, og at flere medlemmer blir deltakere i lokale prosjekter.

Vågan Kommune

Vi har etter en tids prøving og feiling nå fått et felles fora med Vågan Kommune, som omfatter både politikk, administrasjon og næringsutvalg. Vi har nå kontaktpunkter og kanaler vi kan bruke i kommunen. Vi har fått positive tilbakemeldinger på at kommunen vil bruke Vågan Næringsforening som høringsinstans i kommunale saker med relevans, og som samarbeidspartner i konkrete saker. Kommunen skal nå i gang med en egen næringsplan, og vi har fått klare løfter om medvirkning.

Det er en stor utfordring i Vågan Kommune som i de fleste andre nordnorske kommuner, at stort sett over 80% av de folkevalgte i kommunene kommer fra offentlig sektor eller er pensjonister fra offentlig sektor. Mangelen på våre egne folk i styrer og utvalg utgjør en betydelig utfordring for det lokale næringsliv når vi skal påvirke våre lokale rammebetingelser: Sykehjem og skoler er ofte den eneste agenda for mange folkevalgte.

Vi har også i en utfordring i at administrasjonen Vågan i likhet med de fleste andre kommuneadministrasjoner, gjennom prosesser med omorganiseringer og kostnadskutt lett får fokus på seg selv, og lett utvikler en meget innadvendt kultur. Dette blir ofte påpekt av våre medlemmer.

Vi har i dag et praktisk godt samarbeid med flere deler av kommunen. som betyr mye i praksis. Det er meget positivt at Vågan Kommune i år har tilsatt en egen næringsutvikler i administrasjonen. Svært mange kommuner har avviklet eller avvikler denne funksjonen. Det er derfor meget positivt at kommunen vier resurser og fokus mot næringsliv og utvikling. Vi har fått god kontakt og allerede lagt bak oss de to første vellykkede samarbeidsoppgavene gjennom Seminaret i Kabelvåg og Lofotfishing.

Økonomi

Budsjettet for neste år er på litt over 700’. Dette rekker kun til drift av foreningen. Vi har et inntekstbasert aktivitetsbudsjett i tillegg på 200’ som skal investeres i medlemsaktivitet. Vi hadde et underskudd på 74’ i fjor, og vi hadde samtidig konstant utestående fordringer på 100’. Økonor valgte å sende kravene til Lindorff, og har nå fått ryddet opp i de fleste fordringene. Vi har i dag anslagsvis 25’ i resterende fordringer som Lindorff nå har hånd om.

Vågan Næringsforening har satt hele den praktiske økonomidelen ut til Økonor, som dermed har kontroll på all innkreving og all utbetaling fra foreningen. Det kan innvendes at dette er en ordning som koster penger for en liten økonomi, men ettersom vi i dag faller inn under lovgivningen for ”lag og foreninger” er dette en meget god ordning: en kvalitetssikring og en god sikkerhet både meg som ansatt og for medlemmene.

Medlemsaktiviteter

Vi har en rekke aktiviteter bak oss, og flere under planlegging. Foregående år hadde vi i tillegg til de prosjekter og møter som hittil er nevnt: Seminar, Exel – kurs, bilag, Dinartica, Næringslivslunsjer etc. Vi er nå i en diskusjon om å finne en samarbeidsplattform for lokal kompetanseheving: Skreddersydde kurs for næringslivet med lokale og eksterne krefter, med deling av risiko og markedsføring.

Oppslutningen rundt aktivitetene er meget ujevn, og det kan oppstå kapasitetsproblemer når ting faller nært hverandre i tid. Det er et betydelig hinder med svak økonomi som gjør at vi må stå for absolutt alle detaljer selv, og ikke kan ta risiko.

Det største hinder for aktivitetsnivået er likevel lokal passivitet. Det er en treg materie vi har med å gjøre, og et engasjement utenom det driftsmessige sitter langt inne hos de fleste. Når det for eksempel i tillegg koster noen kroner å være med på noe, kan verving av deltakere bli en skikkelig tålmodighetsprøve. Det er likevel svært gledelig å konstatere at dette etter hvert går lettere, men det er enda mye å gå på.

Oppsummering

De mål som er satt for Næringsforeningen er også i år nådd. Det er tilfresstillende å konstatere at vi når de mål som er satt for utviklingen av foreningen.

Vågan Næringsforening fungerer ikke slik det var tenkt i starten. Modellen VNF er organisert etter er hente fra mye større forhold der hver enkelt næringsgruppe har mange nok pådrivere og aktive til at gruppene har sine egne agendaer. Slik det er i dag hos oss, blir det for mange bedrifter som faller utenfor og som ikke opplever et resultat av sitt medlemskap.  I tillegg til de strukturelle forstyrrelser, har vi også lokale kulturelle utfordringer å hanskes med: Det er få, om noen, bedrifter lokalt som kjører egenutvikling og som har erfaring med langsiktig næringsutviklingsarbeide. Dette medfører mange utfordringer for å ikke bare opprettholde driften av VNF, men også opprettholde en god utvikling. Vi møter disse utfordringene hele tiden: Alt fra ulik rekruttering, deltakelse på møter, deltakelse i prosjekter etc.

Jeg sammenligner ofte VNF med et verktøy – en hammer kjøpt på avbetaling: Du kan legge den i skuffen. Du har den, men den gjør lite for deg. Med en gang du tar den ut av skuffen og bruker den, krever det svette, spiker og plank- og kanskje plaster. Å bruke medlemskapet krever energi og koster penger når vi skal foreta oss noe sammen.

Det er fullt mulig å oppnå en endring i lokal kultur: vi ser mange positive tegn allerede med konkrete måloppnåelser, men det krever videre at VNF fortsatt holder oppe trykket og påvirker omgivelsene over tid. Vår suksess skjer ikke med kvantesprang, men ved at vi utrettelig og tålmodig jobber fram hvert enkelt resultat:

Etter min oppfatning er det en stor feil organisasjoner som VNF ofte gjør når brikkene begynner å falle på plass: Man ser ofte et behov for å trekke pusten og konsolidere situasjonen. Jeg tar sterkt til orde for at Vågan Næringsforening fortsatt skal opprettholde trykket med å få medlemmer inn i utviklings prosjekter, og at vi skal være ”nye” i vår tankegang og ikke miste motet selv om ting oftere går saktere enn antatt.

Skal vi gå foran og vise egenutvikling i praksis, må vi også tørre å gjøre nye grep i Næringsforeningen både internt og eksternt. Vi bør ikke ta et eneste hvileskjær, men kjøre ufortrødent videre mot våre mål: Vi ser at det nytter, og vi ser etter hvert at vi får det til.

Jan Steinar Eilertsen

Daglig leder Vågan Næringsforening