Hjem . Kontaktinfo . Om Oss . Organisasjon . Strategi . Innmelding

VÅRE PROSJEKTER

 ---------------------------------------

AKTIVITETSKALENDER

 -------------------------------

DOKUMENTER

  --------------------------------------

LENKER

Publisert i Lofotposten 7/10 2004

Ang. Reportasje i dagens Lofotposten 5 okt 04:

Tull om alkotall

Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved konklusjoner som dras utfra et tilsynelatende fullstendig feilaktig datagrunnlag i reportasjen i Lofotposten 5 okt. Beregningene er presentert med ”antall liter konsumert per person over 16 år i kommunen”. Utfra det jeg leser i artikkelen blir dette forholdstall som måler ”konsum per innbygger” – sett isolert fra ”konsum besøkende.” Man tar altså volumet solgt alkohol og deler på antall innbyggere – og inviterer til å konkludere! Dette blir helt feil dersom det ikke regnes opp mot de avvik som tilgjengelig statistikk for gjestedøgn og skjenking til besøkende utgjør. Dette blir dermed tull med tall.

Eksempelvis: Tromsø har ca 70 000 innbyggere, der mesteparten av disse bor i byen. Vågan Kommune er på 9500 innbyggere der 4300 bor i Svolvær. Dersom jeg har forstått beregningsgrunnlaget fra artikkelen riktig, innebærer grunnlaget at det ikke tas hensyn til at det om sommeren eksempelvis kan være over 6000 besøkende i Vågan per døgn! I 2003 hadde vi for eksempel over 110 000 registrerte gjester i Vågan, dette er da et minimumstall. Dette kan innebære at turistenes konsum regnes i undersøkelsen som ”antall liter konsumert per person over 16 år i kommunen”. Dette utgjør dermed en feilmargin så stor at den gjør tallene ubrukelige – folk i Vågan drikker på langt nær ikke all alkoholen som blir solgt her.

Selv om det også er mange turister og besøkende i Tromsø, vil feilkilden i sammenligningen bli ødeleggende for tallverdiens gyldighet - fordi det er så få innbyggere i Vågan sammenlignet med det store antall besøkende.

Tilfellet i Vågan er at våre medlemsbedrifter fortviler over de lokale rammebetingelser de er pålagt fra lokalpolitikerne, inklusive de vedtatte skjenkebestemmelser. Alkoholpolitikk er i stor grad næringspolitikk i en kommune som i så stor grad har turisme og reiseliv som næringsvei. Kommunens alkoholpolitikk er derfor desto mer i utakt med bestrebelsene på å utvikle et bærekraftig næringsliv med forsvarlig lønnsomhet innen reiseliv.

Likeledes oppfattes det som fullstendig misforstått alkoholpolitikk å tviholde på ølmonopol. En ordning som virker negativt konkurransevridende for det lokale næringsliv, og et alkoholpolitisk virkemiddel som kun eksisterer som en anakronisme i ti av landets over fire hundre kommuner. Dette er et virkemiddel som man stort sett unisont har forlatt i Norge og som vitner om liten forståelse for hvor nødvendig det er å skape konkurransedyktige vilkår for næringslivet i Vågan.

Å bruke tallgrunnlag som gjengis i artikkelen for å legitimere Vågans nåværende alkoholpolitikk blir etter min oppfatning fullstendig feil. Skal man vite om alkoholpolitikken i Vågan virker etter hensikten, må grunnlaget eksempelvis hentes fra alkoholrelatert kriminalstatistikk, helsevesenets registreringer av alkoholrelaterte skader og justeres mot de observasjoner som politi, helsevesen og ungdoms/omsorgsarbeidere gjør i praksis. Når dette foreligger, kan man sammenligne med kommuner av samme størrelse som har en annen alkoholpolitikk og se etter forskjeller. En debatt fundert i et skikkelig faktagrunnlag hilses velkommen av Vågan Næringsforening.

Jan Steinar Eilertsen

Daglig leder Vågan Næringsforening.